Arverett

Styring over framtida med testament og framtidsfullmakt

Mange har tanker om hvem som skal overta ulike eiendeler etter dem. Dagens arvelov gir regler som i stor grad styrer hvordan arv skal fordeles mellom barn, barnebarn, ektefeller, samboere, foreldre, søsken og andre slektninger. Arveloven setter rammer som i noen grad kan hindre en slik fordeling som man ønsker. Arveloven har blant annet regler om livsarvinger og pliktdelsarv til disse, og om minstearv til ektefeller. Også samboere har i noen tilfeller rett til en minstearv. Lovreglene er generelle og kan ikke sikre ikke at fordelingen av ulike gjenstander blir i tråd med avdødes ønsker.

Testament

Arveloven gir også rett til å styre en del ved hjelp av testament. For at testament skal få den virkning man ønsker er det viktig å sørge for oversikt over arvelovens begrensninger og konsekvenser, og at testament settes opp og signeres slik at det blir gyldig. Det er fornuftig å bruke advokat til dette.

Når noen dør er arvingene ofte usikre på hva som er riktig fordeling, både ifølge arvelovens regler og hva avdøde ønsket. Når man er i sorg kan det være krevende å orientere seg og avklare dette. For mange vil det være til god hjelp hvis avdøde har gitt uttrykk for sine ønsker i et testament. Hvis noen har fått gaver eller forskudd på arv kan det bli uenighet om i hvilket omfang slike gaver og forskudd skal trekkes fra når arven fordeles. Det kan være fornuftig å rådføre seg med advokat tidlig, før slike konflikter blir fastlåste.

Uskifte

Arveloven regulerer hvilken rett gjenlevende ektefeller eller samboere har til å vente med å skifte med øvrige arvinger, altså å sitte i uskiftet bo. Hvis man ønsker å sikre hverandre rett til å sitte i uskiftet bo bør man sette seg inn i både vilkårene og hvilken rådighet lengstlevende som sitter i uskiftet bo har til å disponere over boets eiendeler. I noen tilfeller kreves samtykke fra særkullsbarn, i andre tilfeller kreves det testament.

Mange er ikke klar over at også samboere i en del tilfeller kan ha rett til å sitte i uskifte med enkelte eller alle deler av boet. I flere tilfeller vil det være nødvendig med testament enten for å sikre, utvide eller begrense rett til å sitte i uskifte.

Framtidsfullmakt

En ting er fordelingen etter at man er død, men hva skal skje hvis man blir dement eller for syk til å råde over egne eiendeler, og blir boende på sykehjem lenge? Skal boligen selges, og skal i så fall innbo og salgssum stå på konto og lager eller fordeles. Og hvordan skal det fordeles?

Fra 2013 er det regler i vergemålsloven om framtidsfullmakter som gir mulighet for å fastsette både hvem som får fullmakt til å ta seg av det praktiske, og hvordan verdier skal fordeles. Vergemålsloven beskriver hva en framtidsfullmakt er slik:

§ 78. Definisjon

En fremtidsfullmakt er en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten.

Det er fornuftig å utpeke flere fullmektiger i en rekkefølge, i tilfelle den man primært ønsker å bruke selv dør eller ikke makter å påta seg oppdraget. Det er også mulig å gi ulike personer fullmakt til å ta seg av ulike forhold, for eksempel en til å selge huset og en annen til resten.

I en framtidsfullmakt er det også mulig å legge føringer for hvordan man ønsker å ha det selv, før man eventuelt blir ute av stand til det lengre. Ønsker man for eksempel at ektefellen eller andre skal bruke av ens penger til bestemte formål, eller til å sikre at man selv får en årlig tur til hytta eller annet sted så lenge dette er praktisk og økonomisk mulig, så kan dette skrives inn i framtidsfullmakten.

Man kan ta inn vilkår om at fullmektigen plikter å framlegge regnskap og overfor hvem dette skal framlegges. Man kan også regulere i hvilken grad fullmektigen skal ha godtgjørelse for arbeidet.

Opprettes mens man kan

Både for testamenter og framtidsfullmakter er det viktig å være føre var.

Man må kort sagt være ved sans og samling, og skrive testamentet av fri vilje, for at det skal bli gyldig. I tilfeller der man er begynnende dement vil både graden av demens og om disposisjonene virker fornuftige kunne inngå i vurderingen av om testamentet blir gyldig, og det kan være nødvendig å innhente legeerklæring.

For framtidsfullmakter angir vergemålsloven § 79, første ledd at:

En fremtidsfullmakt kan opprettes av den som har fylt 18 år og har evnen til å forstå fullmaktens betydning.

Det er lett å tenke at framtidsfullmakt og testament er noe vi venter med til vi blir gamle, men vi kan alle risikere å bli utsatt for en ulykke eller sykdom som gjør at det kan bli for seint å gjøre dette. Selv om vi lett utsetter både testament og framtidsfullmakt så er det aldri for tidlig, men kan bli for seint. Endrer man meninger kan man også oftest trekke tilbake eller endre både testament og framtidsfullmakt, så lenge man fortsatt er i stand til å ta slike beslutninger.

Fagområder

Vi bistår innenfor de fleste rettsområder, med hovedtyngde på: